Ørkenrotten er en middelstor gnager og av utseende kan den minne om en mellomting mellom en hamster og en stor mus. Ørkenrotten har store ører som blant annet gjør det mulig for den å høre vingeslag fra rovfugler. Øynene er store og sitter plassert slik at de gir et bredt synsfelt. En fullvoksen ørkenrotte er ca. 20-23 cm. Hannene er som regel litt kraftigere enn hunnene. Den hårete halen utgjør omtrent halvparten av den totale kroppslengden. Den virker som en balansestang når ørkenrotten hopper omkring og som en støtte når den står på bakbena og speider. Forpotene ser ut som museføtter, mens bakføttene kan minne om små kenguruben. Den bruker alle bena til å gå med, men står ofte oppreist på bakbena og bruker forpotene til å spise med og lignende. I fangenskap kan ørkenrotter bli 3-4 år, mens de i naturen sjelden blir mer enn 1-2 år. Dette skyldes at de ofte blir tatt av rovdyr eller forulykker på annen måte.
Det finnes mange arter ørkenrotter i Afrika og østover til det nordlige Kina. Den arten som vi holder som kjæledyr er den mongolske ørkenrotten, eller gerbil som den også ofte kalles. Mongolia er et stort område som strekker seg fra det sydvestlige Russland til det nordlige Kina. Her lever ørkenrotter på tørre stepper og ørkenaktige områder som karakteriseres av meget høye dagtemperaturer og ganske kalde netter. I disse golde og tørre områdene regner det sjelden, så ørkenrotter dekker det meste av sitt vannbehov gjennom maten.
Ørkenrotter har et stort aktivitetsnivå og er stadig på farten. De er nysgjerrige og har stort behov for å utforske nye omgivelser. Trangen til å grave er også sterkt utviklet. Ørkenrottene er sosiale dyr som lever sammen i grupper. De holder til i ganger under jorda som de graver ut, og forsvarer sitt lille samfunn mot fremmede ørkenrotter og andre dyr. De samarbeider om innsamling av føde, som de oppbevarer i egne magasiner i gangene sine.
Som hos de fleste gnagere vokser tennene hele livet. Dette er en biologisk mekanisme som kompenserer for den belastningen tennene blir utsatt for ved spising av harde fôrtyper som frø, nøtter og røtter. Det er derfor meget viktig at dette blir tatt hensyn til hos våre tamme ørkenrotter. Det må alltid være rikelig med ”gnageting” til stede i buret, som friske greiner, røtter, trestubber osv. Man kan også få kjøpt spesielle gnagerprodukter beregnet for ørkenrotter i dyrebutikker. Ørkenrottens sosiale vesen og temperament samt dens interessante atferd gjør den til et godt egnet kjæledyr. Den blir ganske fort tam og den biter sjelden.
  
Ørkenrotter er aktive dyr...
Kommunikasjon, adferd og språk mellom ørkenrotter
Tromming- med bakbena kan høres blant tamme ørkenrotter dersom de blir skremt, eller fra hannen i paringstiden. Hvis du har flere ørkenrotter i forskjellige bur, vil trommingen ofte spre seg slik at alle til slutt sitter og trommer med bakbena. Ørkenrotteunger trommer oftere med bakbena enn voksne. Dette er ikke alltid fordi de blir skremt, heller for å trene opp denne ferdigheten. Som regel vil eldre ørkenrotter bare overse ungene når de holder på med dette.
Nysgjerrig adferd- Når rottene sitter på bakbena, men ikke har en stiv og anstrengt kroppsholdning, signaliserer det nysgjerrighet og forventning. Høye sprang med alle fire bena i luften samtidig, viser lekelyst og godt humør. En stiv hale som buer seg oppover betyr virketrang.
Sosial og vennlig adferd- Rottene hilser på hverandre ved å slikke hverandre rundt snuten.En skikkelig rundvask i ansiktet, på buken, ryggen og halen, er et tegn på indre ro. Når det ene dyret skubber seg inn under det andre og dytter hodet under snuten på burkameraten, er dette en oppfordring til å bli pusset og stelt med.
Luktspråk- Luktspråket er også en måte for dyrene å kommunisere på. Alle ørkenrotter har en kjertel midt under buken. Denne skiller ut en luktende væske som rottene bruker til å markere revir. Rottene kjenner denne lukten godt, men vi kan knapt merke den.
Aggresiv adferd- Når ørkenrottene sitter på bakbena. stivt og stille med forbena foran seg, er det et tegn på opphisselse og skrekk. Det er også et tegn på at de når som helst kan flykte. Boksing med forbena og dytting med hodet er ofte begynnelsen på et slagsmål. Det kan forekomme når en hann nærmer seg en hunn som enten er drektig eller nettopp har fått unger.
Piping- Den høye pipingen fra rotteungene likner på lydene fra et fuglerede med fugleunger. Dette er en måte å tiltrekke seg morens oppmerksomhet på. Voksne ørkenrotter piper når de skal pare seg. Vitenskapelige undersøkelser med apparater som kan oppfange ultralyd, viser at ørkenrottene lager langt flere lyder enn vi kan oppfatte.
Hva du bør tenke over - før du skaffer deg ørkenrotter
En ørkenrotte bør aldri holdes alene. Den vil fort føle savn av artsfrender uansett hvor mye du aktiviserer den. Ørkenrotter trives godt i par og bør ved pardannelse være unge, friske og fra forskjellig familie. Vær imidlertid klar over at ørkenrotter i par sannsynligvis vil formere seg og at de normalt får 4-7 unger per kull. Du vil med andre ord raskt få mange ørkenrotter og dermed ansvaret for at disse får gode hjem. Ved hold av ørkenrotter i familiegrupper vil man også trenge større plass. Det er fullt mulig å holde 2 ørkenrotter av samme kjønn sammen. Disse bør også vennes til hverandre fra de er unge og helst være av noenlunde samme alder.
Ørkenrottene i ferien
Når man skal på ferie må man overlate ansvaret for dyra til andre hvis man ikke har anledning til å ta dem med seg. Planlegg i god tid og velg en ansvarlig person som du gir nøye instrukser om de daglige rutiner for fôring og stell. Oppgi også telefonnummer til veterinær i tilfelle noe uforutsett skulle skje. Velger man å ta med dyrene på ferie må man påse at dyrene skånes for belastinger som trekk, svært høye eller lave temperaturer, mye uro og støy. Dyr som ikke er i topp kondisjon og dyr med diende unger må ikke utsettes for transport eller andre stressende begivenheter.
Krav til miljø og nødvendig utstyr
Prisen på en ørkenrotte i dyrebutikk ligger rundt 100-200 kr. Utgifter til fôr og rekvisita vil selvfølgelig variere noe, men ørkenrotter er ikke dyre i kosten. En toppet spiseskje frøblanding er en illustrasjon på hvor mye mat de trenger i døgnet. Innkjøpskostnadene vil variere, særlig med hvilket bur man velger.
Ørkenrotter er aktive og foretaksomme dyr. Dyrenes livskvalitet og trivsel henger nøye sammen med det vi kan tilby dem av miljøberikelser og sysselsetting. Det anbefales å velge et størst mulig bur med god plass til innredning som ørkenrottene kan aktivisere seg med. Ørkenrotter liker godt å klatre, noe de får god anledning til i et bur med horisontale nettingspiler. Et romslig akvarium kan også være en god løsning hvis man sørger for riktig innredning.
Friske grener av f.eks. frukttrær egner seg bra både som gnageobjekt og klatrestativ. Dorullkjerner eller andre papprør er godt egnet som ganger og tunneler, men må skiftes når de blir tilgriset. Røtter og uthulte trestammer egner seg også godt i buret, og en uthult kokosnøtt kan for eksempel gjøre nytte som redeplass. Husk på at hvis man velger å lage ting selv til å ha i buret må ikke maling, lakk eller spisse gjenstander som f.eks. spiker forekomme.
Det er viktig å gi ørkenrottene mulighet til å aktivisere seg. Gi dem gjerne grener å tygge på, men husk å skylle dem i varmt vann først. Et løpehjul pleier også å være populært, men vær oppmerksom på at ørkenrotter ikke kan bruke samme typen hjul som hamstere. Dette er fordi hamsterhjulene har sprekker som halen til ørkenrottene fort kan komme i klem i. Dette kan føre til at halen brekker, eller til og med blir klemt rett av. Dette løpehjulet er fint til ørkenrotter! Det finnes også forskjellig keramikkleker som er fine å legge i buret. Plastleker anbefales ikke, da de vil bli tygget i stykker relativt fort.
Plasser buret på et lyst og åpent sted, opp fra gulvet og ikke i trekk. Buret bør heller ikke stå i direkte sollys eller for nær varmeovner. Burets bunnmateriale bør være et tykt lag av sagflis, helst av den støvfrie typen. Det finnes flere egnede strøtyper å få kjøpt.
Noen ørkenrotter elsker å sandbade. En liten skål eller bolle med chinchilla-sand vil det bli satt stor pris på. Det kan også være lurt å la dyra få litt fint, tørt høy som de kan bruke til redebygging. Treull og tøybiter, gjerne av ull, er godt egnede redematerialer. Det må ikke brukes kunstfiber fordi trådene lett kan vikle seg rundt de små bena til ørkenrotten og hindre blodomløpet.
Siden ørkenrotter er aktive og nysgjerrige dyr bør de jevnlig få mosjonere og gå på oppdagelsesferd i trygge omgivelser utenfor buret. Hold oppsyn med ørkenrottene når de løper fritt og pass på at de ikke har tilgang til rom hvor de kan gjemme seg bort eller komme i kontakt med ting som kan være skadelige for dem. Man bør være ekstra påpasselig med ledninger da dyrene kan gange på disse og bli skadet eller drept av elektrisk støt.
Rengjøring
Ørkenrotter lukter lite og skifte av burmaterialer behøver ikke å gjøres like ofte som hos andre gnagere. Dette skyldes at de er ørkendyr som drikker lite vann. Avføringen er hard og tørr og de skiller bare ut noen få dråper urin hver dag. Et romslig bur med to ørkenrotter som er innredet med et tykt bunnlag bør normalt skiftes hver andre uke.
Det er lurt å la det være igjen litt av det gamle rede-materialet når man skifter og rengjør buret slik at dyrene lettere finner seg til rette og kjenner igjen sine gamle lukter.
Foring
Ørkenrotter liker mye forskjellig, men det beste er å gi dem en mix av frøblanding til hamster og mus. Påse at blandingen ikke inneholder for mye solsikkefrø da det er for fetende. Litt variasjon i menyen stimulerer dyras appetitt og nysgjerrighet. Som tilleggsfôr kan ørkenrottene få forskjellige ting som f.eks. krackert, havregryn, cornflakes, ris og usaltede peanøtter. Rosiner er også noe de liker veldig godt, men dette skal bare gis av og til.
Ørkenrotter liker også frukt og grønnsaker som gulrøtter, slangeagurk, epler og pære, men friske grønnsaker og frukt må bare gis i begrensede mengder, og ikke hver dag.
Husk å fjerne gamle rester da det ellers lett blir liggende og råtne. Fra naturen kan det brukes mange ville planter, som f.eks. løvetann, kløver og fuglegress. Det er veldig viktig at grøntfôret skylles nøye for å fjerne eventuelle rester av sprøytemidler eller annen forurensing. Grøntfôret må tørke før du gir det til dyrene, ellers kan de lett få mageproblemer som diaré. Ørkenrotter må alltid ha tilgang til rent drikkevann, som best gis i en drikkeflaske beregnet til gnagere.Vann som gis i en skål vil fort bli tilgriset. Saltstein og kalkstein bør alltid være tilgjengelig i buret.
 
Ørkenrotter liker frukt og grønt...
Håndtering
Ved anskaffelse er det best at ørkenrottene blir overlatt mest mulig til seg selv det første døgnet. På den måten får de tatt innover seg den nye situasjonen med nytt bur, nytt hjem, nye lukter og lyder og kanskje en ny livsledsager. Dette er ganske mye å forholde seg til på en gang. Hvis de er litt sky i starten må du opptre forsiktig og unngå brå bevegelser og lyder.
La de små dyrene få venne seg til hånden din ved at du tar den forsiktig ned i buret med en liten godbit. Hold hånden rolig og la ørkenrottene få utforske den og gjøre seg kjent med lukten din. Når dette er gjentatt noen ganger vil de uten innvendinger la seg løfte opp i hånden og et tillitsforhold er etablert.
Løft aldri en ørkenrotte etter halen, dette er vondt for dyret og huden kan ryke. La den i stedet sitte trygt i håndflatene, bruk begge hendene. Det kan også være lurt å holde forsiktig rundt haleroten med pekefinger og tommel mens den hviler kroppen mot håndflaten. Den kan også holdes forsiktig i nakkeskinnet mens den trykkes lett mot håndflaten. Ørkenrotter må aldri løftes etter nakkeskinnet. Husk at enhver håndtering må skje på dyrets premisser og på en forsiktig og hensynsfull måte.
Helse og sykdom
En sunn og frisk ørkenrotte skal være aktiv og ha god appetitt. Pelsen skal være bløt og skinnende, øynene skal være blanke og klare. Den skal være ren rundt nese, øyne, ører og under halen. Det er ikke alltid lett å konstatere om en ørkenrotte er syk og hva som eventuelt feiler den. Tegn på at noe er galt kan være unormal soving i de aktive periodene, dårlig matlyst, diaré, rennende øyne og fuktighet rundt nese og munn. Det er ved den daglige omgangen og håndteringen av dyret du er i stand til å merke om noe er galt. Hvis du mistenker at din ørkenrotte er syk eller skadet bør du snarest ta kontakt med din veterinær.
  
Ørkenrotteunge ca 1 uke gammel...
Skader og sykdommer hos ørkenrotter:
Sår og skrammer bør renses med et mildt desinfeksjonsmiddel (klorhexidin) og gror som oftest av seg selv. Blir såret større eller det går betennelse i det, må veterinær kontaktes.
Rød nese- Hvis din ørkenrotte begynner å få rød nese og klør seg en del på den kan det være at den er allergisk for et eller annet i buret. Prøv deg fram med å skifte ut bunnlaget med noe annet. Hvis dette ikke hjelper bør veterinær kontaktes.
Parasitter- Hvis ørkenrotten begynner å miste pels på halen eller andre steder på kroppen bør du gå til veterinær for å sjekke om den har parasitter i pelsen. Hvis dette ikke er tilfelle kan årsaken være at den er frustrert fordi den kjeder seg eller mistrives av annen grunn og derfor napper pelsen av seg selv. Da må du vurdere hva som kan være galt med dyrets levemiljø. Kanskje er dyret ensomt eller mangler aktivisering i buret? Kanskje står buret for utsatt til slik at dyret blir stresset i det daglige?
Våt hale- Akkurat som hamstere, kan ørkenrotter få en sykdom som kalles "wet tail", eller våt hale. Et av hovedsymptomene på denne sykdommen er diaré, fordi tarmene ikke klarer å ta opp nok væske fra kosten. Andre symptomer er våt og skitten hale, vond lukt, slapphet og tegn på smerter. Sykdommen er svært alvorlig, og uten behandling vil dyret alltid dø. Spesielt alvorlig er sykdommen for unge dyr. Disse dør ofte før symptomene er synlige. Våt hale er smittsomt, så det er viktig å isolere det dyret som har sykdommen dersom du har flere rotter.
Tannproblemer- Som hos andre små gnagere hender det at tennene vokser seg for lange og derfor må trimmes. Dette kan skyldes deformiteter i munnhulen, men vanligvis er årsaken at dyret ikke har nok egnede ting å gnage på.
Forkjølelse- Symptomer på forkjølelse er nysing, fuktighet rundt nese og munn og matte øyne. Forkjølelse kan forårsakes av at dyret har vært utsatt for trekk eller at det har blitt smittet av streptokokkbakterier fra mennesker. Søk råd hos veterinær.
Skallethet- Hvis ørkenrotta begynner å miste pelsen på halen, eller andre steder på kroppen, bør du først sjekke med en veterinær at den ikke har noen parasitter i pelsen.
Dersom den ikke har det, er problemet sannsynligvis at den kjeder seg og napper ut pelsen selv. Prøv å bruk mer tid sammen med den, og gi den litt mer å gjøre i buret.
Dersom du har bare en, kan det være en ide og skaffe en lekekamerat. Husk at disse dyrene er svært sosiale, og mistrives hvis de ikke har nok selskap.
Diaré hos ørkenrotter er ofte et resultat av dårlig og mangelfull fôring. Fordervet og muggen mat, samt for mye fuktige frukt og grønnsaker kan være årsaken. Kontakt veterinær for råd hvis dyret blir medtatt. Riktig fôring forebygger diaré.
Svulster er ganske vanlige hos ørkenrotter. De organer som er mest utsatt er eggstokkene og livmoren. Veterinæren kan fjerne disse organene og dermed svulstene, men man må alltid vurdere nøye om det er forsvarlig å utsette et lite dyr som ørkenrotte for den belastningen et operativt inngrep medfører.
Talgkjertel betennelse- Det hender at de store talgkjertlene under magen til ørkenrotten får en infeksjon og blir hovne og betente. Slike tilfeller behandles som oftest med en salve som smøres direkte på de infiserte områdene. Kontakt veterinæren.
TILBAKE
| 
